Om å se ting fra utsiden…og litt lenger

Jeg har blitt mormor!!! Til verdens nydeligste lille vesen…jeg har fått min datter tilbake fra et sted jeg ikke trodde man kunne vende tilbake. Borte vekk er sebrapiken og tilbake står vi nå med en vakker ung og ansvarsfull kvinne.
Men som alltid med oss så er det et MEN…men det er ikke det jeg vil skrive om…for vi klarer oss!

Jeg vil heller fortelle en liten historie om hvor lite som skal til og hvor lite som skal til;
Jeg er så heldig som har sebrapiken, for hun og de rundt henne….jeg lærer hele tiden.

For noen uker siden ble jeg kjent med en vakker kvinne, fra et afrikansk land, som har søkt tilflukt i Norge.

Noen har kanskje fått med seg at jeg vokste opp i nettopp Afrika? Og at jeg har lagt igjen en bit av mitt hjerte der?

Denne unge kvinnen flyktet fra sitt hjemland, i frykt for å bli drept…hvorfor? Fordi hun var kvinne og fordi hun ble misbrukt, voldtatt.

Første gang jeg strakte hånden ut, ville hun ikke ta den…men jeg er ikke kjent for å gi opp…hun fikk bare litt tid…så tok hun tak i min utstrakte hånd.

Hun mistet nesten hele sin familie i sykdom og krig, kom til Norge uten å ønske eller vite dette…samme hvor hun kom, bare det var trygt! Hvor trygt??? Trygt for hvem og for hva? Det er hennes spørsmål.

Jeg tok henne med meg på en liten tur…til butikken hvor hun kunne finne maten hun kjenner , som hun liker og som hun kan lage. Det lyste “julaften” av øynene hennes. Snart et år i Norge og dette var første gang hun så for seg at maten ikke ville vokse i munnen. Hun gledet seg til å spise, gledet seg for å vise alle andre at hun var glad!

Det er så lite som skal til for å glede en annen…strekk ut en hånd, gi bittelitt av deg selv og det betyr så uendelig mer for din neste!
Jeg gjorde det og har fått nok en venn <3

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on juli 29, 2011 at 12:24 am Kommentarer (3)

Sebrapikens mor har blitt mormor!!

Velkommen lille under <3 For en opplevelse å få være med på din fødsel, du bittelille under. Gleder meg til å følge deg og din mamma i mange, mange år fremover.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on juni 21, 2011 at 8:01 pm Kommentarer (4)

Fra lillesøster

Rett fra leveren (etter 6 års nesten taushet) “Mamma
jeg har det så bra nå at jeg nesten liksom ikke helt veit hvor jeg skal gjøre av meg vil bare gråte og sitter for meg selv ofte og gråter fordi jeg bare er så glad for storesøster!”

Endelig tør hun vise følelser nå som det går så bra. Og mine tanker vandrer til hvordan har lillesøster egentlig hatt det i de årene det ikke gikk så bra, årene som skulle forme henne.
” Ja er kjempe stolt av den innsatsen du har gjort for storesøster, trur faktisk ikke alla hadde klart det like bra <3! men nå må jeg sove natta kjempe glad i deg <3"

Men nå tenger HUN hjelp å bearbeide det hun har vært igjennom, noen hun forstår. Tør jeg slippe henne til??? Vår fastlege har vært vår pilar gjennom alle de gode og vonde dagen, og er en dame jeg stoler på. Tror jeg ringer henne i morgen og forteller, så hun er klar til å ta i mot lillesøster når hun er klar.

Tenk dere den bloggen hun ville ha skrevet…den ville overgått min x1000.

Uansett hva dere har skrevet, andre har sagt, er dette den aller største trøsten, skryten som overgår ALT! Min lillesnupp er på god vei til å bli en reflektert ung dame <3

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mai 18, 2011 at 9:28 pm Kommentarer (0)

Jeg skal bli MORMOR :-)

Endelig vet jeg at JEG skal bli MORMOR og den forhenværende SEBRAPIKEN skal bli MOR :-) Gleden og lykken står i taket her nå, mer og mer, for hver dag som går. Min datter, som ikke lenger er en sebrapike, skal veldig snart, bli mamma :-) Men det har jeg jo fortalt.

Og jeg er den stolteste mamma….fordi min datter har ikke bare vist seg selv igjen, hun har flyttet FJELL. Om tre dager skal jeg hente henne og kjøre henne hjem til hennes rede, hennes hjem og hennes framtid. Jeg er så stolt!!!! Hun har flyttet FJELL! Hun har kjempet, vært David mot Goliat. Nå skal vi nyte tilværelsen allesammen….mamma, tante & onkel, mormor & bestfedre, grandtante & -onkler, oldefarmor, oldemormor- og morfar, tippoldemor med mye mer <3 Lykke til, vennen min, – dette klarer du!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mai 9, 2011 at 11:07 pm Kommentarer (4)

Sushi a la hjemmelaget

Sebrapikens mamma ble for en god stund siden hekta på sushi…da spesielt maki. For de som er mindre bevandret i sushiens verden er dette de derre rullene med ris og tang. Og sebrapikens mor liker utfordringer litt for godt og gikk derfor i gang med å lage selv. En tur i Norges beste butikk på eksotiske varer, så var råvarene + nødvendig utstyr på plass. Hehe, her skulle man ta rotta på de lærde.

Er det så nøye med presentasjon…nei, ihvertfall ikke når man skal nyte alene. Godt ble det, ihvertfall…men neste gang overlater jeg til ekspertene…jeg har et kjøkken med klissete ris fra tak via vegger til gulv :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mars 1, 2011 at 10:09 pm Kommentarer (1)

På tide med oppdatering???

Ja, det er etterspurt. Hektiske tider og mange endringer i tanker og erfaringer man har gjort seg underveis på denne så altfor spennende reisen! Hva skal man ta for seg først, mon tro? Meg eller mitt?? Føler for å være lit ego akkurat nå så det må bli meg først.

For første gang på lenge er jeg meg. Jeg fungerer 110 % på jobb, studerer på si og har sagt fra meg alt av frivillige verv…nå gjelder MEG, MEG og atter MEG ved siden av å være mor, kjæreste og arbeidstaker. Lurer litt på om jeg har en aldri så liten diagnose jeg også…masochist? Noe må være galt med meg siden jeg frivillig har begynt på jusstudiet når jeg egentlig bare kunne senke skuldrene på ettermiddagen og i helgene. Men neida, jeg er ikke skrudd sammen sånn. Ingen utfordringer som regner ned over en, da finner vi dem selv :-)

OG beste nyhetene av alle…sebrapiken er ikke lenger sebrapike…hun er seg selv. Vi har fått henne tilbake! Hvordan? Hun skal bli mamma og har tatt et endelig oppgjør med sin fortid. Må innrøme at jeg hadde mine tvil til å begynne med, skulle jeg bli mormor eller fostermor?? Men tiden som har gått viser at min datter er klar for å bli MOR og med det så gjør jeg meg klar til å “bare” bli mormor. Og ikke minst, – en stolt mamma :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 19, 2011 at 12:56 am Kommentarer (9)

Koder jeg ikke forstår…vennligst legg ved bruksanvisningen!!!

Holder på med krevende studier ved siden av jobb og være sebrapiken og lillesøsters mor, samboer og datter. Kommer hjem med resultater som viser at jeg mestrer, men hva får jeg….kunne vært bedre. Bedre enn A spør jeg, de’kke mulig! Nei, men kunne visst vært bedre datter og samboer. Godt jeg har sebrapiken og lillesøster som ikke setter karakterer, men skjønner at jeg gjør det beste jeg kan som mor og venn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on desember 11, 2010 at 1:55 am Kommentarer (2)

Gi meg styrke!!

Hvor finner dere andre den? Forrige innlegg var om ønsker oppfylt etter å ha sett opptil flere stjerneskudd. Lite hjalp det, så nå lurer jeg egentlig på om jeg skal føye meg inn i kommunistenes rekker…dele likt. Hva om vi delte litt på utfordringene her i livet. Lei totalitærregimet der vi får alt.
Egoistisk å ønske andre det livet vi har, det vet jeg, men….bare gi bort bittelitt??? Kan godt være i Robin Hood ånd. Eller hvis noen føler at alt bare “sklir unna” og er litt kjedelig. Gir gjerne bort litt hvis noen føler de mangler litt adrenalinkikk. Helt gratis og skattefritt er det også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on november 25, 2010 at 9:42 pm Kommentarer (9)

A4 menneske

Så to stjerneskudd i kveld og velger å røpe det ene ønsket… å bare få lov til å bare være A4!
Et bittelite inderlig ønske, at livet gikk bare sånn litt etter boken. Glemte jeg å få med meg bruksanvisningen på livet? Kanskje jeg bare har litt tungt for det? Jeg føler meg ikke sterk nok til å være en av de som må prøves. Det sies at motgang gir styrke. Kanskje, men til en viss grad, eller? Uansett…et bitte lite ønske i en stjerneklar natt….kan jeg få lov til å ha et A4 liv fra nå av?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on november 3, 2010 at 9:33 pm Kommentarer (1)

Nok et lys gikk opp

Oj…kjennes det godt ut eller farlig likegyldig? Gammel traver etter bare fem år i gamet? Tja, er du en traver har du vel noen år igjen, men som galopphest??
Holdt et foredrag i dag for nye i bransjen, og oppdaget at jeg har blitt en gammel traver :-( Fem år og oppbrukt?

Nei! Ikke oppbrukt, men kanskje litt resirkulert? Til alle dere som ville advare meg når jeg var (mildt sagt) lite lydhør…takk for at dere prøvde. Jeg måtte bare bruke den tiden jeg trengte. Nå er jeg der dere var og sier det samme dere sa til meg.

Jeg er takknemlig for at dere prøvde, men tror at prosessen er det viktigste, den er ens egen og hver enkelt må få lov til å bruke den tiden det tar og gå den tunge veien hvsi det er det som må til.

Jeg har ikke fått mer respekt for hjelpeapparatet i denne prosessen, men respekt for mine to døtre. Takk for at dere er de dere er og at jeg får lov til å være mamman deres!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on september 8, 2010 at 12:02 am Kommentarer (1)
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00